Det du ikke vet, har du vondt av.


Du går sakte mot døren, innenfor den sitter det fem mennesker. Et eldre ektepar og et yngre ektepar med en liten gutt. Gangen mot døren er plutselig lengre enn normalt. Du trår på et langt, tykt rødt teppe. I endene er det lange svarte tråder. På teppet er det en tegning av noe, men du ser ikke hva det er. Etter mange år på det samme gamle legekontoret, har du fortsatt ikke funnet ut hva det er. Du legger merke til at det har samlet seg sand og støv utenfor teppet. Du tar tak i dørhandtaket og vrir om. Du får det ikke skikkelig til første gang, men det går den andre gangen. Det er klamt.

Det er bare den lille gutten og den eldre dama som legger merke til deg når du kommer inn i rommet. Gutten smiler til deg, til tross for at han har et sår i ansiktet som faktisk ser litt vondt ut. Den eldre damen i knall rød jakke ser sjenert på deg og smiler. Du harker litt før du forteller det eldre ekteparet at de kan komme inn. Du gir et smil og et lite nikk til de tre gjenværende i rommet, før du leder det eldre ekteparet inn på kontoret ditt.

Kontoret er helt hvitt, bare stolene er svarte. Det er ingen bilder på veggene, men det er fullt av plakater. Mest reklame for legeprodukter av alle slag. Et lite signal til ekteparet forteller at de kan sette seg ned. Du lukker sakte den hvite døren, den knirker litt, og du smiler svakt mens du finner stolen og setter deg ned. Du glimter raskt bort til ekteparet, og ser at kvinnen gnir seg nervøst i hendene. Mannen sitter bare og stirrer ned på sine brune, litt gamle sko. Du smiler, tar fram noen papirer, og spør hva som er nytt siden sist. Mannen ser bort på konen, med et spørrende blikk. Du venter på at konen skal snakke. Det samme gjør ektemannen. Siden ingen sier noe, så du spør igjen. – Ja, hva er nytt siden sist? – Jeg tror jeg har kreft, sier kvinnen fort. Ektemannen lukker øynene. Sikkert for å holde igjen tårene. Du vet ikke hva du skal si, det blir stille en stund. – Brystkreft, sier kvinnen. Du blir svært overrasket, det er ikke ofte du, som fastlege, får høre slike ting.

Fingrene dine sklir lett gjennom journalen hennes, om det kunne ha vært noen symptomer du har oversett. Du finner ingenting der, du klør deg i hodet og vender deg mot ekteparet. – Når merket du kulen?

– Sist uke, det var helt tilfeldig at jeg merket den, sier hun. Du ser at ektemannen har tårer i øyenkroken mens han rister svakt på hodet. Først nå legger du merke til hvor ustelte de begge to er. Du kan ikke forestille deg hvordan det kan være, etter så mange års ekteskap, å gå gjennom noe sånn som dette. – Har du anledning til å komme på undersøkelse neste uke? Kvinnen nikker, hun svelger tungt. Du noterer smått noen ord på datamaskinen din. Kreft. Du visker det bort. Mistanke om brystkreft. Kul merket i uke 44. Vevsprøve skal tas i uke 45.

Skrevet av meg sjølv, november ´09. Usikker på om eg har posta den her før, men la gå.

Advertisements

4 thoughts on “Det du ikke vet, har du vondt av.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s