Ein kan seia så mangt.

Tenkte eg skulle blogge litt sånne viktige ting som de bryr dykk om. Sånn som at eg har nettopp kome heim frå Oslo og sit i sofaen for augonblikket. For om eit par straksar kjem Kaizers Orchestra på radioen for å sleppe den nye singelen sin. Det blir episk, vil eg tru. Eg er redd for at eg ikkje kjem til å like den. Men ein veit aldri. Kom heim frå Oslo for eit par timar sidan eg. Eg er så trøytt at eg kunne ha sovna akkurat her. Men tenkje seg til at eg ikkje har kropp til å sove på ein forbanna sofa. Så blir deilig å leggje seg i den jævla halvfulle senga og sovne stille. Eg har hatt ei fin helg i Oslo, såg Morten Ramm, møtte søte romkamerat-Martine som eg saknar så masse. Men heldigvis skal eg og ho på tur til Trondheim 15.juni! Det blir fantastisk. Då skal me på besøk til flotte trøndarar. Me såg forresten Hangover Part 2 i går. Eg lo som faen, filmen var fantastisk med andre od.

Eg har då fått meg ein jobb. På SFO. Skulefritidsordninga. Eg må vera den snillaste og søtaste vikaren nokon gong. Skal bli godt med litt småpeng til ei forandring. Har jo brukt alle pengane mine på Bygdalarm-billett, togbillettar og flybillettar. Må forresten kome på http://bygdalarm.no/2011/ 30.juni – 2.juli! Det blir så episk! På torsdag så skal Øystese spele mot Brann 2. Og me vonar sjølvsagt at det vert siger, og det blir det mest sannsynleg. Og på laurdag ventar endå ein ny kamp! Det blir vekas tredje kamp. Øystese spelte mot Haugesund 2 i går, og vann 4-0! Men med tanke på kor bra form laget er i, så vert dette kanskje meir ein kamp mellom supportarane. SSK kjem til å sikre den sigeren uansett! Og her får de eit par random bilete.

– meg og verdas beste Hanne på avslutningsdagen på skulen.

– de to kjekkaste på skulen. kødda, det er berre han til høgre som e hunk ❤

– fått meg skjorta då

– hehehe, to søtaste jentene ever.

– alkohol i finavêret

pakkelasset mitt heim frå fhs

Advertisements

Sjukehusdagboka mi. Gode minner.

Folk undrar sikkert på kvifor eg framleis masar, gnålar og syt om sjukehustida mi. Svaret er så enkelt at eg ikkje hugsar ein drit, og eg gjer meg sikkert ikkje før eg hugsar ting. Så, her er det sjukepleiarane skreiv i ei dagbok til meg då eg låg på intensiven.

Hei Ingrid  26.juli 2008

I morges så våknet du kl.06 av at du hadde vondt i brystet ditt. Kvelden før hadde du og kjæresten din vært på fest – og han hadde fulgt med deg hjem for å overnatte der. Da du fikk vondt i brystet, så kontaktet faren din lege – du fikk smertestillende, men smerte ble ikke bedre. Faren din ringte igjen til lege – og like etter at han hadde snakket med de, falt du om – hjertet ditt hadde stoppet, du var bevisstløs og pustet ikke. Faren din startet med gjenopplivning og etterhvert kom det til ambulanse og luftambulanse som fortsatt med gjenoppliving til hjertet ditt begynte å slå igjen. Du ble fratet til Haukeland Sykehus, og du kom her til MIO (medisinske intensiv og overvåking) kl.12.30

Vi har tatt mange ulike undersøkelser, røngtenbilder og blodprøver av deg for å prøve å finne ut av hva som var grunnen til at du fikk hjertestans. Du har fått et pusterør i halsen, og du er koblet til en respirator som hjelper deg å puste. I tillegg blir kroppen din kjølt ned til 33 grader, dette er for å prøve å forhindre at hjernen får skade av for lite blodforsyning etter hjertestansen. Du får jevn tilførsel av sovemedisin slik at du ikke skal ha noe ubehag i denne tiden som du er nedkjølt og er koblet til pustemaskinen. Jeg tror likevel at du oppfatter stemmer og lyder rundt deg. Noen ganger beveger du armene litt og rynker pannen. Inne på rommet du ligger det kjempevarmt – idag er det sol og mer enn 30 varmegrader ute!! Mamma og pappa er med deg på sykehuset, de «bor» på et rom like utenfor avdelingen. De er ofte inne her hos deg – de er svært bekymret for deg, og jeg tror at du kan merke at de snakker til deg og er god med deg. Nå er vakten min slutt for idag, men jeg kommer tilbake og hjelper deg i morgen. Ønsker deg en god natt, Ingrid! Hilsen intensivsykepleier Tone.

Natt til 27.juli – 2008

No er det blitt morgen igjen her på haukeland. Eg skal snart gi rapport til neste vaktskift. Det har vært en ganske rolig vakt her inne hos deg. Du sover fordi vi gir deg sovemedisiner rett i blodet. Dette må du ha slik at du skal ha minst mulig ubehag av pusterøret som du har gjennom munnen. Din mor og far var inne hos deg i gårkveld og sa godnatt. De sover på ett rom ute i gangen her på avdelingen. Helt i begynnelsen av vakten virket det som du merket at vi tok i deg og ved en anledning når en lege stakk deg i armen, senere har sovet tyngre og merker lite til det rundt deg. Det sitter en sykepleier inne hos deg hele tiden og ser etter at du har det bra og at alt utstyret rundt deg fungerer som det skal. Av og til gir ett av apparatene fra seg pipelyder; det er alarmer som forteller at noe må sjekkes. Når du har dette pusterøret i halsen må eg av og til suge opp slim fra lungene dine med en tynn slangse. Dette kan gjøre til at du hoster. Med jevne mellomrom snur vi deg over fra en side til en annen. Dette gjør vi for å hindre at du får trykkskader på kroppen. Nå er klokken blitt 07.15 og dagvakten skal ha rapport. Må du ha god bedring! Mvh Liv Torill. Intensivsykpleier.

Hei Ingrid.

Nå er det ettermiddag og du har lagt på sykehuset ca 1 døgn. Jeg tok imot deg i går da du kom til oss på intensivavdelingen. Det ble da utført mange undersøkelser for å finne årsaka til hvorfor hjertet ditt stoppet. Nå et døgn etter vet vi fortsatt ikke helt sikkert, men vi tror du har hatt en infeksjon i hjertet. Men vi skal undersøke deg videre for å finne ut av dette. Idag ligger du fortsatt på pustemaskin, men vi har i ettermiddag skruff ned støtten fordi lungene dine er bedre. Du har en lungebetennelse som du nå får behandling mot. I etttermiddag undersøkte legen hjertet ditt med ultralyd og han forteller at hjertet ditt er mye sterkere idag enn i går, og han tror at hjertet ditt vil bli bra igjen. Du har vært nedkjølt til 33 grader i et døgn, og nå har vi tatt bort den maskina som kjølte deg. Jeg ser nå at du begynner å få feber. Dette skyldes sannsynligvis lungebetennelsen. Jeg ser nå at du reagerer når vi snur deg, pusser tennene dine og suger opp slim fra lungene. Du trenger da av og til ekstra smertestillende. Hvis lungene dine blir bedre og vi mener det vil bli lett for deg å puste selv, vil vi ta vekk sovemedisinen slik at du kan våkne. Først da vil vi fjerne pustemaskinen og det røret du har i halsen. Din mamma, pappa, søsken og kjæreste er hos deg. De er svært bekymret for deg. De koser og snakker mye med deg. Kanskje du merker det? I morgen kommer jeg tilbake på nattevakt, da skal jeg passe på deg gjennom natten. Hilsen Ken Åge, intensivsykepleier.

Hei Ingrid! 28.juli 04.30 2008.

No har eg vært her siden i går kveld og passet på deg. I begynnelsen av vakten min sov du veldig godt. Jeg reduserte derfor litt på mengden sovemedisinen du fikk. Senere da vi skulle hjelpe deg og skifte stilling i sengen slo du opp øynene. Du syns nok det var veldig ubehagelig med pusterøret du har i halsen, for du hostet veldig. Eg gav deg mer sovemedisin igjen og no sover du godt. Du ligger fortdssatt og puster vha respiratoren, men nå trekker du pusten selv og så hjelper respiratoren deg. På begynnelsen av natten hadde du feber og var veldig varm, eg satte derfor på en vifte som blåser kald luft på deg. Nå har du mindte feber og er ikke lenger så varm. Mammaen og pappaen din var innom og sa godnatt før de gikk og la seg. Ellers er det av og til innom leger og andre sykepleierer, det virker som du merker at vi prater rundt deg. Prøver å ha det så stille som mulig slik at det blir mest mulig natt. Nå må du ha fortsatt god bedring! Mvh Liv Torill.

Morgen 29/7-08

Ja, nå er det gått ett døgn siden sist jeg skrev her. Mye har skjedd disse 24 timene så eg skal prøve å ta en oppsummering. På formiddagen 28/7 begynte de å redusere på sovemedisinen du lå med og etterhvert var du fin nok i pusten til å greie å puste selv. Ca klokken 14.00 tok de bort respiratoren og du pustet selv. Ut på ettermiddagen/kveld våknet du mer til. Pga sovemedisinen du hadde fått tidligere var du ikke helt klar over hvor du var og hva som hadde hendt med deg. Din mor og far var her og, også din søster og din kjæreste. Du kjente de igjen. Sa du ville reise hjem. Utpå natten ble du tyngre i pusten din. Vi la på deg en stram maske som skulle hjelpe deg og få pustet bedre, etterhvert følte du deg likevel tyngre i pusten og du sa det var varmt og ligge med denne masken. Vi gav deg beroligende medisinener, men det hjalp ikke så mye. Din mor og far som var gått hjem tidligere på dagen kom igjen for du ble så urolig av og se bare fremmede mennesker rundt deg. Ca kl 02.30 ble det bestemt av anestestilegen at vi måtte legge deg på respirator igjen. Du fikk sovemedisin og legen la ned et pusterør i lungene dine. Vi tok røngtenbilde av lungene dine og det viste at du hadde vann i lungene. Respiratoren hjelper deg slik at vannet blir presset ut av lungene og du puster bedre. Nå ligger du og sover godt. Av og til når jeg har snudd deg eller sugd opp slim av lungene dine glepper du med øynene og beveger deg litt i sengen. Jeg gir deg ekstra sovemedisin da slik at du ikke skal ha vondt eller noe ubehag. Nå er det blitt tirsdag og ute skinner solen fra blå himmel. Du får fortsatt sove godt så tusleg jeg hjem fra nattevakt og sover litt jeg også. Mvh Liv Torill.

Natt til onsdag 30.juli

Hei Ingrid! Nå er det natt igjen. Ute har det tordnet og lynet noe voldsomt. Mens det stod på som verst, åpnet du øynene og prøvde å sette deg opp i sengen. Du fikk litt mer sovemedisin og nå sover du godt. Du ligger fortsatt med respirator og har gjort det i hele dag. Ellers får du antibiotika for lungebetennelsen. Vi gir deg mat gjennom en slange i nesen og væske gjennom en slange som går rett i blodet ditt. Det er viktig at du får energi til å bli frisk igjen! I kveld har du fått vasket håret ditt. Mammaen og pappaen din hadde tatt med seg shampo og balsam og hjalp deg med å vaske og gre håret ditt. Det gjorde nok veldig godt. Det er varmt inne på rommet ditt og i tillegg har du feber. Da jeg kom pusset jeg tennene dine. Vi bruker tannbørste og tannkrem, så skyller vi munnen din vha en sprøyte og suger deretter vannet ut igjen. Blir nok ikke helt som å pusse tennene selv, men så lenge du er her så hjelper vi deg. Dette er fjerden natten jeg passer på deg, nå skal jeg ha litt fri og jeg håper at når jeg er tilbake er du kommet deg. Må ha god bedring Ingrid! Mvh Liv Torill.

Onsdag ettermiddag 30/7-08

Hei Ingrid. Idag har det skjedd mye med deg. Det har gått stadig bedre med pusten din det siste døgnet, og infeksjonensprøvene er på god vei ned. Legene er nå ganske sikre på at du har en betennelse i hjertemuskelen din, men det vet ikke helt hvorfor ennå. Det kan ta lang tid før en får svar på de blodprøvene. Og ofte finner man ingen grunn i det hele tatt. Det viktigste nå er at det går fremover med deg, og idag formiddag slo vi av sovemedisinen, slik at du fikk mulighet til å våkne til. Etterhvert overtok du pustingen selv, og når klokken var 12.10 tok vi ut pusterøret og koblet fra respiratoren. De første timene etterpå var du veldig trøtt og utslått, du syntes det var tungt å puste og at du ikke fikk nok luft. Utover ettermiddagen våknet du mer til, pratet og hadde mye å fortelle om. Du forteller at du har drømt så rart, og du strever med å forstå det som har skjedd med deg og hvor du er nå. Innimellom er du litt lei deg, og gråter en skvett. Alt dette er helt normale reaksjoner etter alt du har vært gjennom. Og sovemedisinene henger ennå igjen i kroppen din. Heldigvis er alle i familien med deg hele tiden, de hjelper deg og trøster deg slik at du har det bedre. I kveld har du hatt besøk av fysioterapauten, han har hjulpet deg frem på sengekanten og du har til og med stått på gulvet! Fremdeles er du hås i halsen og svak i stemmen, men dette vil komme seg de nærmeste dagene. Du har hatt masse besøk i hele kveld, av mamma, pappa, alle søskene dine, og tante og søskenbarn. Nå sier du at du er trøtt og har lyst til å kvile, så det blir godt for deg etter en lang og strevsom dag. Ønsker deg en god natt, Ingrid! Mvh intensivpl. Tone F.

3/8-08

Hei Ingrid! Nå er det gått noen dager siden sist noen skrev i dagboken din. Så nå er det på tide med en liten oppsummering. Natt til 31/7 sov du ganske urolig og sov kun halvannen time. Det er vanlig å sove dårlig en stund etter at en er tatt av respirator. Du spurte mye etter familiemedlemmer og du sa flere ganger at du ville hjem. Du pustet veldig fint med et lite plaster i begge nesebor som gav deg tilførsel av oksygen. Da det ble dag kom sykepleier Tone igjen. Hun har vært mye hos deg når du har lagt i respirator og sovet. Du er mer våken idag enn i går. Sovemedisinene du sluttet med i går er nok i ferd med å forsvinne fra blodet ditt. Du prater og forteller, spøker og ler. Du har ikke kunnet prate på noen dager på grunn av pusterøret i halsen, så du har nok mye å ta igjen:) Innimellom gråter du litt og er lei deg. Det er helt vanlig reaksjon på deg du har vært gjennom. Heldigvis er foreldrene dine og søsteren din her og trøster og støtter deg. I tillegg til familien din har også to venninner vært og besøkt deg. Idag har du blitt fortalt hva som har skjedd med deg siden du kom på sykehus. Foreldrene dine og en barne og ungdomspsykolog var tilstede og pratet med deg. Ellers har du stått på beina idag og flyttet deg over i en stol. Det er kjempebra. Sliten var du midt på dagen. Da tok du 2timers siesta. Du har drukket litt juice idag og forsøkt å spise yoghurt, men da ble du kvalm og kastet opp igjen. Næring får du også i flytende form gjennom en veneflon direkte i blodet. Du har fremdeles endel slim, men hoster godt, det er flott! På kvelden sitter du lenge oppe i stol. Du prøver å drikke litt vann, men har ubehag i halsen, så klarer ikke svelge. Du kastet heldigvis ikke opp. Du vil helst ha noen i familien hos deg hele tiden. Det er nok trygt og godt. Familien har sittet hos deg hele kvelden. Så gikk de hjem en tur og kom tilbake for å sitte hos deg til natten. I natt sov du mye bedre. Du var på dostol en gang og ellers sov du for det meste. Din mor og søster satt hos deg på omgang. Du har en flott familie. I natt trengte du ikke ekstra tilførsel av oksygen, det er kjempeflott framgang. I formiddag klarte du spise en skive til frokost og fikk oboy. Du satt oppe 4 timer i stol. Du sa du hadde vondt i brystbeima. Det er vanlig å kjenne etter at en våkner. Du fikk et trøkk når du ble syk og innlagt og er kanskje litt øm i brystet av den grunn. Sykepleirene som stelte for deg syntes du har blitt sterkere i armer og bein idag og klarte bedre å koordinere kroppen. Deg kommer seg fint med deg, dag for dag. På kvelden går du til og med en tur ut på gangen og litt på rommet. Du får støtte av en sykepleier og din far. Du sier du er litt «shakey». Det er ikke så rart eller flere dager i sengen. Du sier du føler deg sliten. Din mor og far er mye hos deg. Du ser du er roligere og tryggere dag for dag, og du klarer å være litt alene på rommet innimellom uten å bli urolig. Det er altså fremskritt dag for dag. Du sov mesteparten av natten som fulte, men satt freamme i en stol en kort stund på etter natternatten. Neste dag(2/8) gikk du en tur på gangen. Du blir stødigere og mer bevegelig dag for dag. Idag har du og din mor sett litt i dagboken sammen. Hvordan syntes du det var? Pusten din er fin. Du blåser i PEP-fløyet innimellom. Den hjelper på å få løsne slim i lungene dine og holde lungeparti oppblåst. På ettermiddagen var du ute av avdelingen i rullestol to ganger. Det var sikkert godt å se andre omgivelser. Du hadde masse besøk. Du sov godt på natten. Din mor og far lå på pårørenderommet borti gangen. Idag 3/8 flytter du fra avdelingen til vår til hjertepost 2. Her vil de observere og behandle deg videre. Du har kommet deg kjempemasse de siste dagene og det er imponerende. Det er et godt tegn at du kan flytte fra overvåkningsavdelingen vår til en vanlig hjerteavdeling. Ønsker deg en god bedring videre! Stå på! Mvh Siv, intensivsykepleier.

Snakkast, NoFo.

Ferdig på folkehøgskule, ferdig på nofo, ferdig med dette året og faen meg ferdig med det beste året i mitt liv.

Eg kjem til å sakne å bli vekt kvar morgon av verdas finaste og beste romkamerat. Eg kjem til å sakne dei gongane då han eine trønderen sat og stirra på meg, for så å sei: du har ikkje nappa augonbryna dine på ei stund ser eg? Alle morgonsamlingane. Det har vore alt frå dinosaurar og Kaizers Orchestra, til samar og religion. Det forbanna tørre brødet. Ok, eg kjem kanskje ikkje til å sakne sjølve brødet, men det å sitje og klage saman med medelevar, kjem nok til å verte småleg sakna. Alle dei evigvarande timane eg har tilbrakt i sofaen i daglegstova saman med verdas vakraste mennesker. Eg hugsar godt den gongen Marius skulle etterlikna ein trønder. Eg høyrer framleis latteren til meg og August når han sit der framføre oss og snakkar om karsk og bart. Og skinnvest, ikkje minst. Eg kjem til å sakne alle dei forferdelege bussturane me i klassen har hatt til alle moglege destinasjonar for å ta bilete. Den siste var til ein botanisk hage. Sidan eg har pollen, trudde eg seriøst at eg skulle stryke med. Og alle elevkveldane, herregud så fantastisk! Og turen me hadde til Oppdal i januar! Og klasseturen til Praha Dei timane me har tilbrakt på Napoli. Dei stundene me har hatt på kvart eit tekjøkken for å mekke saman ei kake til eit bursdagsborn. Dagane me hadde i sola dei siste dagane. Grillinga, fotballen. Eine dagen låg eg ute i sola og solte meg. Plutseleg sovna eg. Eg vakna av vatnet som vart tømt over meg. Det var ganske horribelt, men eit minne for livet. Eg hugsar alle timane me har hatt. Alle timane me ikkje har gjort ein dritt i. Eg har ikkje tal på kor mange gongar Kjell bad oss om å leggje den pcen, for så å gje oss same gamle leksa om at han ikkje får kontakt med oss når me berre glanar på skjermen.

Den smerten og dei tårene som eg falt den siste dagen, er nesten ein grunn i seg sjølv til å ikkje gå på folkehøgskule. Vekene, og til og med dagane før me slutta, sa eg at eg ikkje kom til å grine på avslutninga. For eg gleda meg sånn til å kome heim. Allikavel var eg nok ein av dei som grein mest. Dei fyrste tårene kom då Kristine skulle halde tale. Med ein gong ho skulle tale kom tårene. Eine praktikanten braut heilt saman når han skulle tale. I byrjinga så trudde eg han tulla litt, men skjønte at det ikkje var tilfelle. Eg trur at tårene til Kristine opna mange sluser i salen den dagen. Eg og Martine(romkamerat) drøya vår avskjed heilt til siste stund. Me gjekk rundt å sa hadet til folk saman. Det augonblikket då eg såg Martine akkurat før eg reiste var så jævlig, blikkene våre sa det samme og det gjorde så vondt. Eg og Hanne sa hadet til kvarandre sikkert tjue gongar, og faen så vondt det var. Vårin var den siste eg sa hadet til, og eg grein så hardt då. Eg klemte ho så hardt og sa takk om og om igjen. Eg hadde verkeleg behov for den gode klemmen der.

Meir kjem seinare.

Statsraad Lehmkuhl

No har eg lovt både meg sjølv og andre at eg skal skrive om Shetlands-turen eg nettopp var på. Det har seg sånn at tysdags morgon reiste heile Nordmøre Folkehøgskule til Ålesund, og til Statsraad Lehmkuhl. Det som møtte oss då me steig av bussen, var ein stor båt. Ein seglebåt. Den var nydeleg. Etter ei lang ventetid, gjekk heile NoFo, og Torshus(nabo-folkehøgskule) ombord på båten. Me blei rett og slett ledd opp i trynet når me stod og vugga på båten når det kom ei bølga. Me skulle få erfare at dei bølgjene me merka i byrjinga, ikkje var så veldig store. Me la bagasje på plass, stilte oss opp på dekk og mannskapet blei presentert og reglar fortalt. Me hadde på forhånd valgt oss ei vakt me skulle vera på. Enten kvit, blå eller raud. Eg var blå, så eg hadde vakt frå 08-12 og 20-24. Raud hadde vakt frå 12-16 og 00-04. Kvit var de heldige og hadde frå 16-20 og 04-08, så dei fekk med seg soloppgangen. Me på blå var nokså heldige me óg, me fekk med oss solnedgangen. Noko som var heilt fantastisk, og som eg tok bilete av omtrent kvar kveld. Blå vakt sov der som alle sat heile dagen og der alle åt, så me måtte ta ned og opp hengekøya for kvar gong. Noko som eigentleg var bra for meg, ihvertfall. Med tanke på at eg mest sannsynleg hadde tatt meg eit par powernaps om det var mogleg. Ihvertfall, det var steik sol kvar jævla dag, så flesteparten har fått farge i trynet. Spesielt me som sovna på dekk etter vakt. Digg å vakne opp siklande i solsteiken.

Båtturen tok eit par dagar, så me var framme i Leirvik torsdagen. Grunnen til at me reiste til Shetland i fyrst og fremst, var at det pågjekk ein folkemusikk-festival-liknande ting då. På torsdagen skulle me då ha ein konsert i ei kyrkje framføre mange folk, der koret skulle framføre mange songar, og nokre smågrupper og enkeltpersonar skulle syngje og spele. I fylgje læraren var det vellukka og han fekk masse skryt etterpå, og han vart til og med intervjua av BBC. Etter konserten bar det bort på eit hotell for å syngje Shanty for ein stor gjeng med øldrikkande menn og kvinner. Det var eit lite kick, om eg skal innrømme det. På fredagen fekk me tid til å sjå oss rundt i byen og shoppe litt. Leirvik er ein flott by, med smågater og hyggelige folk. Eg blei faktisk ståande i ein elektrobutikk for å sjå bryllaupet mellom William og Kate. Eg såg ikkje heile, men eg fekk med meg kjolen.

Det vart ein del tautrekking og klatring i mastene for dei som ikkje hadde tatt postafen eller hadde noko form for sjukdomar eller noko sånn… . Opp og ned med seglene og stress. Blant alt dette fekk NoFo alltid tid til litt småleg allsong eller herjing(som ikkje var lov) på dekk. Uansett, eg hadde ein betre tur enn eg forventa, så eg er nøgd.